30. januar

Til tross for hver vaar tv og god mat var den aatte timer lange turen til Bangkok lang og troettsom. Gleden var stor da vi stod i ankomsthallen og i samarbeid med fire jenter fra Stavanger klarte aa finne baade passkontroll og bagasje. Hanna hoppet av glede da hun oppdaget at sekken hennes likevel ikke hadde havnet i Moskva. Overraskende nok fant vi taxiholdeplassen relativt fort, og etter fem minutter satt vi i en bil paa vei til en togstasjon i Bangkok. Bagasjen vaar ble festet med stropper i aapent bagasjerom paa grunn av plassmangel. Bilbelter er ikke-eksisterende her i Thailand og alle ler av vaar naivitet. Da vi hoppet ut av taxien ble vi kapret av en liten dame, som saa sitt snitt til aa utnytte noen godtroende nordmenn. Etter aa ha betalt billett til Koh Tao, hvor vi hadde tebkt oss, ble vi splittet i to og plassert i nok en taxi. Etter en times tid med nervoesitet og frustrasjon over ikke aa vite hvor vi var og hvor vi skulle moette vi lettet igjen Kine og Annelin. Foer vi visste ordet av det var vi plasser i "VIP-suiten" foran i bussen, som virket mer som en sliten pornobule. Det gikk fort opp for oss at vi hadde betalt dobbelt saa mye som de fleste andre. Vi fikk beskjed om at bussturen kom til aa ta fjorten timer. Dermed tok vi frem antibac'en og staalsatte oss. Etter noen timer ble det pause og tid for aa strekke paa bena. Kine og Annelin fikk mulighet til aa proeve ut den thailandske fasiliteten "hull i bakken" og alt hva det innebaerer. Da vi trodde det var ca fem timer igjen av bussturen skulle vi plutselig av. Vi ble plassert i ingenmannsland med to andre turister med samme reisemaal. Uvetenheten var stor da vi sto i moerket midt paa natten omgitt av drepende lukter loeshunder. Kom det noen for aa hente oss? Etterhvert kom en ny buss som visstnok skulle ta oss med videre til havnen i Chumphon. Der ble vi ventende noen timer i lag med svensker og annen faenskap. Da solen sto opp gikk vi ombord i baaten og paa formiddagen gikk vi i land paa oeya, Koh Tao. Der ble vi moett av en boensj med taxisjaafoerer, som ville kjoere oss. Paa lasteplanet paa en Jeep ble vi fraktet til andre siden av oeya. Veien var av typen katastrofal standard og vi foelte oss passe moerbanket ved endt tur. Da vi endelig var fremme ventet en positiv overraskelse paa oss; Black Tip Diving! Hotellet var av bedre kvalitet enn vi hadde haapet paa. Alle fire bor i samme hytte fordelt paa to rom, hvor vi deler bad.
Varmen var naer ved aa ta knekken paa oss og i loepet av en halv time befant vi oss i sjoen. Troette og slitne sovnet vi paa stranden alle ihop. Jetlag er ikke saa oppskrytt likevel.
Paa ettermiddagen fikk vi i oss middag og sjekket ut "byen". Cathrin fikk kjoept seg fake Ray Ban solbriller og var storfornoeyd. Ved sengetid ventet en ny utfordring. Myggnetting viste seg aa ikke vaere saa lett som det hoeres ut som. Hanna ofret seg og lot Cathrin bruke seg som klatrestativ for aa naa opp til taket hvor myggnettingen skulle henges opp. Etter to timer laa vi trygt innpakket i alle slags innsektsfiendtlige midler. Cathrin hadde akkurat sovnet, da hun hoerte Hanna; "Laaste du doera?"